Bevar kommunene - demokrati der du bor!
Ordene kommune og kommunisme kommer av communis - felles. Sentralt i communis er lokaldemokrati og felles offentlige tjenester.
Regjeringens kommunereform vil omgjøre offentlige tjenester til private profittforetak. Det er regjeringens venner i NHO-Service som krever kommunesammenslåing.
Reformen er et lukrativt tilbud til kapitaleliten i den pågående globale klassekampen, der transnasjonal monopolkapital raner til seg folkets felles verdier. TISA - en global avtale for liberalisering av handel med tjenester - og kommunereformen går hånd i hånd.
I 2007 tvang en konservativ regjering gjennom en kommunereform i Danmark. Argumentet var å redusere byråkratiet, rasjonalisere driften og sikre «faglig bærekraftige miljøer».
Dette er velkjente toner fra Sanners pilgrimsvandring for større kommuner i Norge. To år senere hadde danske kommuner 1 650 flere administrative ansatte.
I dag er «nærdemokratiet» i Danmark betydelig svekket. Tjenestetilbudet er dårligere for folk flest. Fagbevegelsen kaller reformen «en fiasko».
Antall folkevalgte i danske kommuner har gått ned fra 4600 til 2500, mens byråkratiet for konkurranseutsetting er betydelig styrket. Antall offentlige fagfolk (lærere, sykepleiere) er redusert, mens antall ledere og byråkrater har økt. I Norge foreslår Stortinget en offentlighetslov som vil svekke lokaldemokratiet og styrke kommersialisering av kommunen. Forslaget vil hemmeligholde saksdokumenter i kommuner med parlamentarisk styreform. Offentlig innsyn vil ikke bli gitt før byrådet har ferdigbehandlet saken.
Vurdering av kommunale tjenester i Norge viser at innbyggerne i små kommuner er mest fornøyde. (Bjarne Jensen, professor i offentlig økonomi, i LO-tidsskriftet «Fri Fagbevegelse»).
Undersøkelser viser:
- at innbyggerne i mindre kommuner er mer tilfreds med viktige kommunale tjenester (Dette gjelder særlig pleie- og omsorgstjenester, men også tjenester knyttet til oppvekst, skole og sosialtjeneste)
- at kommunestørrelse har liten innvirkning på rekruttering av kompetente fagfolk
- at helhetstenking på tvers av sektorer er lettere i små kommuner enn i store sektoroppdelte kommuner
- at større kommuner gir større fagmiljø og mer sentralisert fagkompetanse, men ikke flere fagfolk
- at kommunesammenslåing gir økt konkurranseutsetting og privatisering (Store kommuner gir private investorer størst gevinst)
- at kommunesammenslåing fører til økt sentralisering (I Danmark er blant annet 300 skoler og 100 bibliotek nedlagt som følge av kommunereformen i 2007). NKP argumenterer med at penger er et sosialt fenomen som skal tjene offentlige formål. I dag er pengesystemet kuppet av transnasjonal finanskapital for privat profitt, samtidig med at offentlige styring og kontroll med pengesystemet er nær kollapset
- NKP vil gjenopprette pengenes offentlige sosiale karakter
- Velferdsøkonomi styres etter demokratiske prinsipper
- Velferdstjenester er ikke investeringsobjekt for børsspekulanter Anbud, konkurranseutsetting og privatisering hører ikke hjemme i communis - fellesskapet. I sin tid kjempet en klassebevisst arbeiderbevegelse harde kamper for velferdssamfunnet. Offentlige kommunale tjenester skulle garantere alle innbyggere universelle menneskerettigheter (arbeid, bolig, utdanning, helse, omsorg). I dag har samarbeidslinjen i fagbevegelsen og sosialdemokratiet brakt arbeidskjøpere og borgerskapet på offensiven. Offentlige tjenester er stadig mer private og kommersielle. Pengefondet (IMF) og transnasjonale monopoler presser på for å la private investorer erobre «det enorme markedet for offentlige tjenester». Offensive private velferdsleverandører konkurrerer gjennom å dumpe lønninger og tilby de ansatte dårlige arbeidsbetingelser. Velferdsselskapene opererer ofte med base i skatteparadiser.
NKP VIL:
- La lokalt folkestyre utvikle gode kommuner
- Styrke offentlige kommunale tjenester
- Styrke interkommunalt samarbeid
- Advare mot trusselen fra transnasjonale monopoler
- Ha likeverdig tilbud til alle innbyggere
- Solidaritet, felleskap og kollektiv tenking