Boligsituasjonen i Trondheim
«Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over.»
Dette er hentet fra FNs verdenserklæring om menneskerettigheter Artikkel 25.
Hvordan står det egentlig til i Trondheim?
Trondheims bystyre spiller falitt
Trondheim vokser med 3000 mennesker i året, men utleiemulighetene stått stille siden 2005 – og prisene på leiemarkedet er doblet. Det er 350 bostedsløse i Trondheim og 403 personer er på venteliste til kommunal bolig. Og ventetiden er svært lang fra når du søker til du får innvilget bolig. I 2014 bidro det sittende bystyret med 6 nye kommunale utleieboliger. For 2015 til 2018 har Bystyret har vedtatt å bygge kun slike 89 boliger.
Det blir ikke flere boliger med det sittende bystyret. Derfor må kommunistene inn!
Dagens boligmarked fungerer ikke da alt styres av markedet og spekulasjonsøkonomien. Det er et press på boligpriser og leiemarkedet er i stor grad uregulert og for mange veldig dyrt. Et alternativt boligmarked - med klausuler for videresalg - styrt av kommunen vil presse ned boligprisene. Tror vi virkelig det sittende bystyret vil gjøre noe aktivt med boligsituasjonen i Trondheim? Bolig er en forutsetning for å komme videre med livet, og det sittende bystyret er med på å akseptere og godkjenne at prisene stiger og kapasiteten blir mindre.
Fortetningspolitikk til besvær!
Trondheim står foran en sterk vekst i befolkningen. Likevel står flertallet i bystyret bom fast på at en sterk fortetningspolitikk. Man skal uansett bygge boliger der det allerede finnes en infrastruktur som veier, transport, skoler, vann, kloakk m.m. Enhver utvidelse av bebyggelsen utover det snevre sentrum er tabu.
Det tenkes bare økonomi, ikke på miljø, trivsel og standard for de som skal bo i fortetningens tranghet og mørke. Boligspekulanter, private utbyggingsfirmaer, budsjettenes bunnlinjer, inflasjon og rentehopp som styrer menneskenes bomiljøer. Den allmenne bevisstheten om å vektlegge estetisk kvalitet i fornyingen av våre omgivelser skjules bak regnskapstall.
Politikerne har ikke maktet å styre utviklingen tross sine byplaner. Selv planer som er urealistiske skal være de rødgrønnes testamente for framtidas generasjoner. Hva skjedde med "Fjordbyen"? For 20 år siden ble vi lovet en by med åpning mot sjøen. Nå er vi bak en bymur reist av rene kommersielle interesser. Det er pengemakta som dominerer utviklingen i Trondheim. Den får det som den vil. Norges Kommunistiske Parti mener det er tett nok med boliger og næringsbygg i sentrum. Vi trenger ikke veiter og smug men lys, grønne lunger og lekeplasser.
Om fortetting er bra, så er det ikke for mennesker, men for bank- og finansmiljøer.
Gi oss sterke, autonome bydeler!
Hvem er det som utvikler Trondheim? Det er entreprenører og utbyggere som regjerer i byutviklingspolitikken, ikke våre folkevalgte. Alle kan ikke bo i sentrum. Trondheim anslås å vokse fra 185 000 i 2015 til ytterligger 40 000 (220 000) innen 2040. Hvor skal disse menneskene bo? Det er åpenbart at vi må utvikle bydelene; Gi disse infrastrukturer (Med et raskt og godt kollektivtilbud inn til sentrum!), skoler, kulturhus, sykehjem, eldreboliger, samleplasser, restauranter, kafeer, puber og tilhørighet; Politisk selvråde over sitt eget nærområde!
Bokmål
Engelsk